På bakgrunn av problematikken med å få pageflakes og igoogles etc til å virke på denne bloggen, bytter jeg blogg.
Jeg vil forsøke å linke denne og den nye bloggen sammen.
Den nye bloggen finner du her.
mandag 12. november 2007
VLE/PLE
Virtual learning environment
VLE er software løsninger laget for å hjelpe undervisnings institusjoner med vedlikehold av gjennomføring av nettbasert undervisning, med særlig vekt på adminstrasjon av slike systemer
(Kilde: Wikipedia)
Personal learning environments
PLE er et system for e-læring. Det er en videreføring av LMS. Mange eksperter innen nettpedagogikk mener denne formen for e-læring er mer hensiktsmessig enn LMS. Dette har blant annet ført til utviklingen av en personalisert nettleser som kalles Flock
(Kilde: Wikipedia)
Learning management system
LMS er for eksempel fronter/itslearning (gi beskjeder, lagre filer, innleveringer, prosessorientert skriv etc), men føler kanskje at læringsplattformene på mange måter kan være en bremsekloss i en del sammenhenger. På læringsplattformene er man bundet opp i funksjonaliteten på denne plattformen, ved å jobbe nettbasert vil man i prinsippet kunne få til alt bare man har kunnskapene til å fine funksjonene.
(kilde: Presentasjonsbloggen)
Runars presentasjon av PLE/VLE
VLE er software løsninger laget for å hjelpe undervisnings institusjoner med vedlikehold av gjennomføring av nettbasert undervisning, med særlig vekt på adminstrasjon av slike systemer
(Kilde: Wikipedia)
Personal learning environments
PLE er et system for e-læring. Det er en videreføring av LMS. Mange eksperter innen nettpedagogikk mener denne formen for e-læring er mer hensiktsmessig enn LMS. Dette har blant annet ført til utviklingen av en personalisert nettleser som kalles Flock
(Kilde: Wikipedia)
Learning management system
LMS er for eksempel fronter/itslearning (gi beskjeder, lagre filer, innleveringer, prosessorientert skriv etc), men føler kanskje at læringsplattformene på mange måter kan være en bremsekloss i en del sammenhenger. På læringsplattformene er man bundet opp i funksjonaliteten på denne plattformen, ved å jobbe nettbasert vil man i prinsippet kunne få til alt bare man har kunnskapene til å fine funksjonene.
(kilde: Presentasjonsbloggen)
Runars presentasjon av PLE/VLE
Ordliste
Mitt Dataleksikon
Dette er det største og mest omfattende dataleksikonet i Norge (i følge reklamen for sida) med over 5000 oppslagsord. I motsetning til mange andre dataleksikon er det skrevet på norsk og tilpasset norske forhold.
Jeg har ikke rukket å teste det ut skikkelig ennå, men det virker lovende.
Blogged with Flock
lørdag 10. november 2007
Ny problemstilling/endring av problemstilling
Jeg startet med denne problemstillingen:
"Hvordan legge til rette for læring med ikt, i samarbeid med elevene, ledelsen og lærerne på vg 1 restaurant og matfag ".Etter mange gode innspill, både fra gruppemedlemmene, Trond og Mette, samt mine refleksjoner og tanker rundt det å skulle opprette et kunnskapsnettverk i en skole som legger så kraftige hindringer i veien for å lære med ikt, så har jeg endret problemstilling til:
"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på Sørumsand videregående skole".
Nå skjer det ting
Vårt lille sørumsand nettverk vokser, og øker foreløpig med en til to personer daglig.
Vi har gått fra å være to personer på tirsdag til nå å bestå av 9 personer, dette er faktisk allerede nesten 10% av det pedagogiske personalet på skolen.
Som Trond og noen av de andre på gruppa mi sa, det var nok lurt å aliere seg med ledelsen og ikke minst ass rektor. Ledelsen har nok en litt sterkere påvirkningskraft en vi på bakkeplan, noe denne mailen illustrerer ganske bra.
Vi har gått fra å være to personer på tirsdag til nå å bestå av 9 personer, dette er faktisk allerede nesten 10% av det pedagogiske personalet på skolen.
Som Trond og noen av de andre på gruppa mi sa, det var nok lurt å aliere seg med ledelsen og ikke minst ass rektor. Ledelsen har nok en litt sterkere påvirkningskraft en vi på bakkeplan, noe denne mailen illustrerer ganske bra.
mandag 5. november 2007
Da er vi så vidt i gang med oppstarten på vårt lille nettverk på Sørumsand videregående skole.
Nettverket består foreløpig av Rektor Kjell Hermann, Ass. Rektor Beate Schilling, lærer Marit Kjeldsberg og meg selv Thor-Arne Johansen. Leder for IKT drift, Geir Granberg er også invitert til og være med.
Prosessen fortsetter
Nettverket består foreløpig av Rektor Kjell Hermann, Ass. Rektor Beate Schilling, lærer Marit Kjeldsberg og meg selv Thor-Arne Johansen. Leder for IKT drift, Geir Granberg er også invitert til og være med.
Prosessen fortsetter
søndag 4. november 2007
Klarer skolen å integrere IKT i opplæringa?
ITU viser frem forskning opp mot basisferdigheten IKT i opplæringa,
ITU monitor 2007 viser at lærerene og skolen ikke klarer å integrere IKT i opplæringa.
Lærerne og skolen har ikke den kompetansen som skal til for å nyttiggjøre oss digitale verktøy for å bedre elevenes læring. Dette er bildet som danner seg i den omfattende kartleggingen av alle de prosessene som skal bidra til en digitalt kompetent skole.
ITU Monitor 2007 viser at satsing på PC-dekning i skolen ikke er nok. – Det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, samt usystematisk skoleledelse som er flaskehalsen i norsk skole, ikke mangel på maskiner og utstyr. Vi som lærere har blitt stadig bedre til å bruk IKT-verktøy i administrasjon og planlegging av undervisningen, men vi evner ikke å integrere bruk av IKT i den pedagogiske hverdagen, sier Søby.
Er det slik at lærere og ledelse ved den enkelte skole har myndighet til å overprøve de nye læreplanene og basisferdigheten i IKT, kan vi stikke hodet i et hull i bakken og vente på at ikt skal gå over?????
Ser at dette er et tema som har vært berørt både av Jeanette Tranberg, Jørn Hoelstad Pettersen, Albertine Aaberge,
(kilde: ITU, Trond Smistads MAYP blogg, Runar Oudemayers MAYP blogg og Jan-Arve Overlands blogg)
ITU viser frem forskning opp mot basisferdigheten IKT i opplæringa her.
ITU monitor 2007 viser at lærerene og skolen ikke klarer å integrere IKT i opplæringa.
Lærerne og skolen har ikke den kompetansen som skal til for å nyttiggjøre oss digitale verktøy for å bedre elevenes læring. Dette er bildet som danner seg i den omfattende kartleggingen av alle de prosessene som skal bidra til en digitalt kompetent skole.
ITU Monitor 2007 viser at satsing på PC-dekning i skolen ikke er nok. – Det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, samt usystematisk skoleledelse som er flaskehalsen i norsk skole, ikke mangel på maskiner og utstyr. Vi som lærere har blitt stadig bedre til å bruk IKT-verktøy i administrasjon og planlegging av undervisningen, men vi evner ikke å integrere bruk av IKT i den pedagogiske hverdagen, sier Søby.
Er det slik at lærere og ledelse ved den enkelte skole har myndighet til å overprøve de nye læreplanene og basisferdigheten i IKT, kan vi stikke hodet i et hull i bakken og vente på at ikt skal gå over?????
Ser at dette er et tema som har vært berørt både av Jeanette Tranberg, Jørn Hoelstad Pettersen, Albertine Aaberge,
(kilde: ITU, Trond Smistads MAYP blogg, Runar Oudemayers MAYP blogg og Jan-Arve Overlands blogg)
ITU viser frem forskning opp mot basisferdigheten IKT i opplæringa her.
Snøballen har begynt å rulle
Jeg har blitt bedt av Ass rektor om å bidra til et aldri så lite kompetanseløft hos skolens lærere i møtetiden 28. november på et skolemøte ved Sørumsand videregående skole.
Vi har fått ca. 45 minutter til rådighet på å vise fram hvordan man bruker wikis (wikispaces.com eller lign.) og blogg, og hvordan man kan bruke dette i undervisningen, hvordan dette er koblet med læreplan og den grunnleggende ferdigheten "å kunne bruke digitale verktøy" etc
Bruk av digitale verktøy skal i følge læreplanene være en basisferdighet (på lik linje med regne, skrive og lese), bruk av digitale verktøy skal være en gjenganger i elevenes skolehverdag i alle fag.
Ser for meg å starte med feks denne YouTube videoen, for eventuellt å fortsette med dette opptaket fra tv 2 nyhetene (Morten Søby fra ITU, universitetet i Oslo). Fortsette med noe av forskningsmaterialet til ITU opp mot IKT og eventuellt avslutte med video snutten wiki in plain english.
Trenger nå innspill fra dere, hva er lurt??? Dette her blir salg og markedsføring på høyt plan. Her handler det om et stort innsalg.
Prosessen fortsetter
Vi har fått ca. 45 minutter til rådighet på å vise fram hvordan man bruker wikis (wikispaces.com eller lign.) og blogg, og hvordan man kan bruke dette i undervisningen, hvordan dette er koblet med læreplan og den grunnleggende ferdigheten "å kunne bruke digitale verktøy" etc
Bruk av digitale verktøy skal i følge læreplanene være en basisferdighet (på lik linje med regne, skrive og lese), bruk av digitale verktøy skal være en gjenganger i elevenes skolehverdag i alle fag.
Ser for meg å starte med feks denne YouTube videoen, for eventuellt å fortsette med dette opptaket fra tv 2 nyhetene (Morten Søby fra ITU, universitetet i Oslo). Fortsette med noe av forskningsmaterialet til ITU opp mot IKT og eventuellt avslutte med video snutten wiki in plain english.
Trenger nå innspill fra dere, hva er lurt??? Dette her blir salg og markedsføring på høyt plan. Her handler det om et stort innsalg.
Prosessen fortsetter
Det er håp i hengende snøre 2
Som dere ser av mitt foregående innlegg er det hektisk aktivitet og omfattende lobby virksomhet, på IKT fronten, her på Sørumsand videregående skole om dagen.
Har nå blitt forespurt av Ass. rektor om jeg kan tenke meg (sammen med Marit) å ha et innlegg (45 minutter) i forhold til Wiki/blogg i samarbeidstida her på skolen. Selvfølgelig takket jeg og Marit ja til dette, selvom vi nok kunne tenke oss mer tid.
Nå blir spørsmålet hvorvidt det er lurt å kaste seg ut i et lynkjappt innlegg/gjennomgang ( vi har fått 45 minutter til rådighet) av enten wiki eller blogg, når holdningene til ikt egentlig er så som så både i ledelsen og i kollegiet generellt. Eller om det heller hadde vært en tanke å starte på det holdningsskapende planet, jeg tror ikke det handler så mye om uvilje, men om uvitenhet og liten kompetanse.
For å lykkes med IKT-basert skoleutvikling kreves det- at målene og prosessen er forankret hos skoleledelsen, samtidig som det må være et engasjement fra lærerne - en helhetlig omstilling av organisatoriske rammer og læringsmetoder (Kilde: ITU)
Personlig heller jeg til at det er lurt å starte på det holdningsskapende arbeidet, for så ved en seinere anledning ta for oss konkrete muligheter som ligger der ute. Prosessen fortsetter
Har nå blitt forespurt av Ass. rektor om jeg kan tenke meg (sammen med Marit) å ha et innlegg (45 minutter) i forhold til Wiki/blogg i samarbeidstida her på skolen. Selvfølgelig takket jeg og Marit ja til dette, selvom vi nok kunne tenke oss mer tid.
Nå blir spørsmålet hvorvidt det er lurt å kaste seg ut i et lynkjappt innlegg/gjennomgang ( vi har fått 45 minutter til rådighet) av enten wiki eller blogg, når holdningene til ikt egentlig er så som så både i ledelsen og i kollegiet generellt. Eller om det heller hadde vært en tanke å starte på det holdningsskapende planet, jeg tror ikke det handler så mye om uvilje, men om uvitenhet og liten kompetanse.
For å lykkes med IKT-basert skoleutvikling kreves det- at målene og prosessen er forankret hos skoleledelsen, samtidig som det må være et engasjement fra lærerne - en helhetlig omstilling av organisatoriske rammer og læringsmetoder (Kilde: ITU)
Personlig heller jeg til at det er lurt å starte på det holdningsskapende arbeidet, for så ved en seinere anledning ta for oss konkrete muligheter som ligger der ute. Prosessen fortsetter
onsdag 31. oktober 2007
Det er håp i hengende snøre
Etter omfattende møte, lobbyvirksomhet og ikke mindst hardt arbeid den siste tiden, ser det ut som om knuten er i ferd med å løsne noe. Når jeg var ferdig med opplæringa mi i dag, lå det en lovende mail og ventet på meg fra Ass rektor, som sa:
Som Trond sier, hvor lang tid kan man tillate seg å bruke?
Ja, ja jeg er absolutt ikke i mål med dette, men det var i hvertfall et skritt i riktig rettning. Prosessen fortsetter
Vi jobber med ordninger rundt hvordan vi kan få til et mer åpent liv i forhold til internett på skolen. Her er så langt vi har kommet etter lobby- og møtevirksomhet i ledelsen og med IKT-ansvarlig:
Vi kunne tenke oss å åpne filteret i nettverket for såkalt Internet communication, det vil si muligheten for å bruke blogg og wikis. Vi tenker at det åpnes for en prøveperiode fra 28. november til 31. januar og at vi evaluerer etter dette.Som Trond sier, hvor lang tid kan man tillate seg å bruke?
Ja, ja jeg er absolutt ikke i mål med dette, men det var i hvertfall et skritt i riktig rettning. Prosessen fortsetter
tirsdag 30. oktober 2007
Jeg har omsider publisert min første artikel med gratis "program" på bloggen (ved god hjelp av Runar Oudemayer og Stephen Down.
Artikelen finner du ved å trykke på linken i høyre menyen som ligger under
Artikelen finner du ved å trykke på linken i høyre menyen som ligger under
Gratis programvare (Programvare som med litt fantasi og kreativitet kan brukes i opplæring)
Kan vi være bekjent av.....
Kan vi i en skole som ønsker å være et fremtidsrettet læringssenter, preges av mangfold, å ta eleven på alvor både i ord og handling, stenge de ute fra mulighetene som ligger i informasjonssamfunnet med hovedsakelig tekniske begrunnelser?
Sitter her nå med følelsen av og bli fryktlig flat i panna og at det kan ta tid og ressurser for å selge inn det å være innovativ i bruken av ikt i opplæringa i den videregående skole.
Når det gjelder det tekniske kommer jeg nok til kort. Jeg møter en argumentasjon om at en elev som er på en streaming side spiser ca 1 mhtz av skolens linje som er på ca 25 mhtz og at nettverket vil kollapse totalt (hvis man åpner for sider som blogg, YouthTube, NationalGeographic etc), med ca 500 brukere.
Kan man velge bort ikt som basisferdighet på bakgrunn av båndbredde?
mandag 29. oktober 2007
Møte med Ass rektor og systemansvarlig
Sitter her nå med følelsen av og bli fryktlig flat i panna og at det kan ta tid og resursser for å selge inn det å være innovativ i bruken av ikt i opplæringa ved Sørumsand videregående skole.
Når det gjelder det tekniske kommer jeg nok til kort. Jeg møter en argumentasjon om at en elev som er på en streaming side spiser ca 1 mhtz av skolens linje som er på ca 25 mhtz. Nettverket vil kolapse totalt (hvis man åpner for sider som blogg, YouthTube, NationalGeographic etc), med ca 500 brukere.
Kan man velge bort ikt som basisferdighet på bakgrunn av båndbredde?
Når det gjelder det tekniske kommer jeg nok til kort. Jeg møter en argumentasjon om at en elev som er på en streaming side spiser ca 1 mhtz av skolens linje som er på ca 25 mhtz. Nettverket vil kolapse totalt (hvis man åpner for sider som blogg, YouthTube, NationalGeographic etc), med ca 500 brukere.
Kan man velge bort ikt som basisferdighet på bakgrunn av båndbredde?
tirsdag 23. oktober 2007
Møtet med Ass rektor omsider avholdt
Møtet med Ass rektor ble avholdt i dag 22.10.07 et absolutt positivt møte.
Ass rektor ser helt klart at man generellt kan få problemer med å innfri intensjonene i kunnskapsløftet med restriksjonene som ligger på nettbruken på skolen. Men dette blir nok en holdningskampanje både i forhold til ledergruppa, ikt enheten og ikke minst kollegiet ved skolen.
Vi ble enige om at jeg skulle sende henne en mail hvor jeg forklarte problemet, så skulle hun begynne å jobbe opp mot ledergruppa på skolen. Vi tror at beste innfallsvinkel i forhold til dette er å forankre problematikken best mulig i ledelsen, for så å spre det ut på kollegiet. Dette må tas som en del av en prosess
Ass rektor ser helt klart at man generellt kan få problemer med å innfri intensjonene i kunnskapsløftet med restriksjonene som ligger på nettbruken på skolen. Men dette blir nok en holdningskampanje både i forhold til ledergruppa, ikt enheten og ikke minst kollegiet ved skolen.
Vi ble enige om at jeg skulle sende henne en mail hvor jeg forklarte problemet, så skulle hun begynne å jobbe opp mot ledergruppa på skolen. Vi tror at beste innfallsvinkel i forhold til dette er å forankre problematikken best mulig i ledelsen, for så å spre det ut på kollegiet. Dette må tas som en del av en prosess
lørdag 20. oktober 2007
Pageflakes
Da var pageflakes oppsettet omsider på plass i forhold til bloggene våre.
Pageflakes virker lovende i forhold til å holde orden, kommer til å prøve ut Bloglines og igoogle i tillegg. Dette mest for å sammenlikne, kommer også til å gjøre et forsøk på å samkjøre disse, for å se på mulighetene for å utnytte disse verktøyene på en best mulig måte.
Har i tillegg planer om å opprette flere "faner" i pageflakes for å skille bedre på forskjellige formål.
Pageflakes virker lovende i forhold til å holde orden, kommer til å prøve ut Bloglines og igoogle i tillegg. Dette mest for å sammenlikne, kommer også til å gjøre et forsøk på å samkjøre disse, for å se på mulighetene for å utnytte disse verktøyene på en best mulig måte.
Har i tillegg planer om å opprette flere "faner" i pageflakes for å skille bedre på forskjellige formål.
onsdag 17. oktober 2007
IKT – mirakelkur eller tynn suppe?
Det strider imot min didaktiske tankegang at IKT skal fungerer som en isolert katalysator i forbindelse med læring. Jeg våger påstanden om at det er det pedagogiske personalet sammen med støtte funksjonene ved skolen som avgjør hvorvidt dette virker positivt eller negativt
Som en komponent i den didaktiske helhetstenkninga tror jeg ikt er positivt. Både i forhold til mappevurdering, valg av arbeidsformer og nye læremidler.
Det er til syvende og sist mine pedagogiske handlinger, det at jeg tar eleven på alvor og ikke minst skolekodene (i skolekode legger jeg forsåvidt ikke noe mer enn at forventer du at eleven gjør, så gjør han) som avgjør hvorvidt ikt fungerer bra eller dårlig i sammenhengen.
Kilde Rolf K Baltzersens rapport 2007:9, høyskolen i Østfold.
IKT – mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet
Som en komponent i den didaktiske helhetstenkninga tror jeg ikt er positivt. Både i forhold til mappevurdering, valg av arbeidsformer og nye læremidler.
Det er til syvende og sist mine pedagogiske handlinger, det at jeg tar eleven på alvor og ikke minst skolekodene (i skolekode legger jeg forsåvidt ikke noe mer enn at forventer du at eleven gjør, så gjør han) som avgjør hvorvidt ikt fungerer bra eller dårlig i sammenhengen.
Kilde Rolf K Baltzersens rapport 2007:9, høyskolen i Østfold.
IKT – mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet
tirsdag 16. oktober 2007
Møtet med Ass rektor utsatt til i morgen
I dag, tirsdag skulle jeg hatt et møte med med Ass rektor ved Sørumsand videregående skole, hvor vi skulle ha drøftet min problemstilling og ikke minst muligheter i forbindelse med studiet.
Møtet ble utsatt til i morgen (med samme saksliste), pga uforutsette hendelser, slik at Ass rektor var nødt til å prioritere anerledes.
Min problemstilling
"Hvordan legge til rette for læring med ikt, i samarbeid med elevene, ledelsen og lærerne på vg 1 restaurant og matfag ".
Foreløpig tema for dette møtet vil være: Fagplanen avik 6300 og 6400, hvordan opprette et kunnskapsnettverk (praksisfellesskap) som skaper entusiasme og glød blant elever/lærere/ledelsen ved Sørumsand videregående skole (vg1 restaurant og matfag) med hjelp av de verktøyene som ligger der ute.
Her fikk jeg mange gode og konstruktive innspill i forhold til motivasjon, økonomi etc.
Møtet ble utsatt til i morgen (med samme saksliste), pga uforutsette hendelser, slik at Ass rektor var nødt til å prioritere anerledes.
Min problemstilling
"Hvordan legge til rette for læring med ikt, i samarbeid med elevene, ledelsen og lærerne på vg 1 restaurant og matfag ".
Foreløpig tema for dette møtet vil være: Fagplanen avik 6300 og 6400, hvordan opprette et kunnskapsnettverk (praksisfellesskap) som skaper entusiasme og glød blant elever/lærere/ledelsen ved Sørumsand videregående skole (vg1 restaurant og matfag) med hjelp av de verktøyene som ligger der ute.
Her fikk jeg mange gode og konstruktive innspill i forhold til motivasjon, økonomi etc.
søndag 14. oktober 2007
Jeg sitter her å tenker igjen!!!!!!!!!! (utrolig ikke sant :-)
Jeg har tenkt vel og lenge, til og med til tider hardt på refleksjonsnotatet, både utforming og innhold.
Dessverre er det fortsatt slik at haugen med spørsmål er sinnsykt mye større en haugen med svar. Om dette handler om en sliten og treg harddisk, eller om det er snakk om en produksjonsfeil (garantien har gått ut for lengst) :-) gjenstår å se. Som enkelte ville ha sagt det, det finnes verktøy på nettet :-)
Jeg har kommet frem til at jeg lager refleksjonsnotatet mitt i bloggen, som et innlegg, og linker derifra til dokumentasjonen etc.
Er jeg fortsatt helt på bærtur (det er forseint med bærtur og for tidlig for skitur)? Eller høres dette ut som om jeg er på riktig spor.
Nå trenger jeg konkrete svar dere.
Dessverre er det fortsatt slik at haugen med spørsmål er sinnsykt mye større en haugen med svar. Om dette handler om en sliten og treg harddisk, eller om det er snakk om en produksjonsfeil (garantien har gått ut for lengst) :-) gjenstår å se. Som enkelte ville ha sagt det, det finnes verktøy på nettet :-)
Jeg har kommet frem til at jeg lager refleksjonsnotatet mitt i bloggen, som et innlegg, og linker derifra til dokumentasjonen etc.
Er jeg fortsatt helt på bærtur (det er forseint med bærtur og for tidlig for skitur)? Eller høres dette ut som om jeg er på riktig spor.
Nå trenger jeg konkrete svar dere.
lørdag 13. oktober 2007
Jeg sitter her å tenker!!!
Jeg vurderer å endre min nåværende problemstilling som er:
"Hvordan legge til rette for læring med ikt, i samarbeid med elevene, ledelsen og lærerne på vg 1 restaurant og matfag ".
Til:
"Hvordan legge til rette for læring med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på vg 1 restaurant og matfag ".
Bakgrunnen for denne kursendringen er IKKE fordi jeg ikke ønsker å ta elevene på alvor, men mest fordi det begynner å gå opp for meg at skal jeg oppnå ønsket kurs endring i skolen så er dette måten å starte på.
Jeg tror elevene er klare, det er vi lærerene og ledelsen på skolene som er bremseklossen.
Foreløpig er dette kun en tanke fra min side, men hva mener du?
"Hvordan legge til rette for læring med ikt, i samarbeid med elevene, ledelsen og lærerne på vg 1 restaurant og matfag ".
Til:
"Hvordan legge til rette for læring med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på vg 1 restaurant og matfag ".
Bakgrunnen for denne kursendringen er IKKE fordi jeg ikke ønsker å ta elevene på alvor, men mest fordi det begynner å gå opp for meg at skal jeg oppnå ønsket kurs endring i skolen så er dette måten å starte på.
Jeg tror elevene er klare, det er vi lærerene og ledelsen på skolene som er bremseklossen.
Foreløpig er dette kun en tanke fra min side, men hva mener du?
Møte med Ass rektor til tirsdag
Til tirsdag skal jeg i et møte med Ass rektor ved Sørumsand videregående skole.
Min problemstilling
"Hvordan legge til rette for læring med ikt, i samarbeid med elevene, ledelsen og lærerne på vg 1 restaurant og matfag ".
Foreløpig tema for dette møtet vil være:
Fagplanen avik 6300 og 6400, hvordan opprette et kunnskapsnettverk (praksisfellesskap) som skaper entusiasme og glød blant elever/lærere/ledelsen ved Sørumsand videregående skole (vg1 restaurant og matfag) med hjelp av de verktøyene som ligger der ute.
Her trenger jeg mange konstuktive og ikke minst kritiske innspill, slik at jeg er godt forberedt til møtet.
Min problemstilling
"Hvordan legge til rette for læring med ikt, i samarbeid med elevene, ledelsen og lærerne på vg 1 restaurant og matfag ".
Foreløpig tema for dette møtet vil være:
Fagplanen avik 6300 og 6400, hvordan opprette et kunnskapsnettverk (praksisfellesskap) som skaper entusiasme og glød blant elever/lærere/ledelsen ved Sørumsand videregående skole (vg1 restaurant og matfag) med hjelp av de verktøyene som ligger der ute.
Her trenger jeg mange konstuktive og ikke minst kritiske innspill, slik at jeg er godt forberedt til møtet.
mandag 24. september 2007
Problemstilling/tanker rundt oppgaven AVIK 6300 og 6400
Har her forsøkt å komme med et råutkast til en problemstilling, samt å gi et innblikk i hva jeg har tenkt/ønsker å oppnå med oppgaven.
Problemstillinga er ment å skulle dekke både AVIK 6300 og AVIK 6400. Ser selv at den kan bli i største laget og ikke minst favne veldig bredt. Setter pris på gode og konstruktive innspill.
Problemstillinga er foreløpig som følger:
"Hvordan legge til rette for læring med ikt, i samarbeid med elevene, ledelsen og lærerne på vg 1 restaurant og matfag ".
Noen tanker rundt hvordan jeg skal få til dette/hensikten med:
Etablere et nettverk, gjerne på basis av blogg ("hjemmeside")
Siden må inneholde kvalitetssikra fag linker, fagteori, fag oppgaver, oppskriftsdatabase, oversikt over "medlemmer"
Hvordan få til dette?
Jeg vil forsøke å bruke de mulighetene som ligger på nettet, som for eksempel har aperitif.no en god tjeneste hvor man kan bygge opp sin egen kokebok/oppskriftsdatabase hvor man både kan legge inn egne oppskrifter og søke i andres og ikke minst pollisten som gir deg gode muligheter til å sette drikke til dine forskjellige retter.
Andre verktøy jeg (foreløpig) ser kan bli nyttige:
Wikispaces, Nettaviser (feks vg og dagbladet), Blogg (feks blogger.com og blogg.no), wiki, Pedagogisk nettverk, ITL/fronter eller andre LMS (learning managment systems) rss feedere, MSN, Itslearning, googlegroups, googledocs, mappevurdering, elevmapper på for eksempel itslearning (LMS), spørreundersøkelser og tester ved hjelp av Java script, samhandlingsverktøy (social software), og selvfølgelig hypertekst og flickr evnt myspaces
Problemstillinga er ment å skulle dekke både AVIK 6300 og AVIK 6400. Ser selv at den kan bli i største laget og ikke minst favne veldig bredt. Setter pris på gode og konstruktive innspill.
Problemstillinga er foreløpig som følger:
"Hvordan legge til rette for læring med ikt, i samarbeid med elevene, ledelsen og lærerne på vg 1 restaurant og matfag ".
Noen tanker rundt hvordan jeg skal få til dette/hensikten med:
Etablere et nettverk, gjerne på basis av blogg ("hjemmeside")
Siden må inneholde kvalitetssikra fag linker, fagteori, fag oppgaver, oppskriftsdatabase, oversikt over "medlemmer"
Hvordan få til dette?
Jeg vil forsøke å bruke de mulighetene som ligger på nettet, som for eksempel har aperitif.no en god tjeneste hvor man kan bygge opp sin egen kokebok/oppskriftsdatabase hvor man både kan legge inn egne oppskrifter og søke i andres og ikke minst pollisten som gir deg gode muligheter til å sette drikke til dine forskjellige retter.
Andre verktøy jeg (foreløpig) ser kan bli nyttige:
Wikispaces, Nettaviser (feks vg og dagbladet), Blogg (feks blogger.com og blogg.no), wiki, Pedagogisk nettverk, ITL/fronter eller andre LMS (learning managment systems) rss feedere, MSN, Itslearning, googlegroups, googledocs, mappevurdering, elevmapper på for eksempel itslearning (LMS), spørreundersøkelser og tester ved hjelp av Java script, samhandlingsverktøy (social software), og selvfølgelig hypertekst og flickr evnt myspaces
mandag 10. september 2007
Fagplanen, AVIK 6400 Kunnskap, informasjon, læring og teknologi
Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser
Studentene skal etter endt emne kunne bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre
Studentene skal etter endt emne kunne initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk
Studentene skal etter endt emne kunne foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing
Studentene skal etter endt emne kunne være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer
Studentene skal etter endt emne kunne bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre
Studentene skal etter endt emne kunne initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk
Studentene skal etter endt emne kunne foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing
Studentene skal etter endt emne kunne være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer
Fagplanen, AVIK 6300 Nettstøttet læring
Studentene skal etter endt emne kunne analysere og vurdere nettbaserte publiseringsverktøy
Et publiseringsverktøy er en type programvare som brukes til å forenkle publisering av innhold. Den vanligste bruken av dette ordet er i forbindelse med systemer som publiserer innhold til Internett, men kan også forekomme i andre sammenhenger.
Et slikt verktøy består av et grensesnitt hvor brukere kan utføre ulike handlinger med innholdet, som kategorisering, formatering o.l. Mulighetene varierer stort fra verktøy til verktøy.
Et godt eksempel på et slikt system er et nettavissystem. I et slikt system skriver reportere artikler, som lagres i en database. Med hver enkelt artikkel følger visse egenskaper som dato, reporterens navn, kategori, nøkkelord etc. Systemet har så et sett med regler for hvordan dette innholdet skal presenteres, for å lage et felles uttrykk for alle artiklene i nettavisen.
I tillegg til kommersielle aktører som utvikler proprietære løsninger, så finnes det også en hel rekke alternativer lisensiert under forskjellige åpen kildekode-lisenser.
Kilde wikipedia.
Hva jeg forstår med nettbaserte publiseringsverktøy:
Hjemmesider
Wiki
Nettaviser (feks vg og dagbladet)
Blogg (feks blogger.com og blogg.no)
Social networking
Wikispaces
Pedagogisk nettverk
Hjemmeside
ITL/fronter eller andre LMS (learning managment systems)
Studentene skal etter endt emne kunne utvikle og vedlikeholde nettbaserte læringsressurser
Rss feedere
Studentene skal etter endt emne kunne differensiere og organisere læringsprosesser med nettstøtte
Studentene skal etter endt emne kunne begrunne valg av teknologiske og pedagogiske løsninger
Et publiseringsverktøy er en type programvare som brukes til å forenkle publisering av innhold. Den vanligste bruken av dette ordet er i forbindelse med systemer som publiserer innhold til Internett, men kan også forekomme i andre sammenhenger.
Et slikt verktøy består av et grensesnitt hvor brukere kan utføre ulike handlinger med innholdet, som kategorisering, formatering o.l. Mulighetene varierer stort fra verktøy til verktøy.
Et godt eksempel på et slikt system er et nettavissystem. I et slikt system skriver reportere artikler, som lagres i en database. Med hver enkelt artikkel følger visse egenskaper som dato, reporterens navn, kategori, nøkkelord etc. Systemet har så et sett med regler for hvordan dette innholdet skal presenteres, for å lage et felles uttrykk for alle artiklene i nettavisen.
I tillegg til kommersielle aktører som utvikler proprietære løsninger, så finnes det også en hel rekke alternativer lisensiert under forskjellige åpen kildekode-lisenser.
Kilde wikipedia.
Hva jeg forstår med nettbaserte publiseringsverktøy:
Hjemmesider
Wiki
Nettaviser (feks vg og dagbladet)
Blogg (feks blogger.com og blogg.no)
Social networking
Wikispaces
Pedagogisk nettverk
Hjemmeside
ITL/fronter eller andre LMS (learning managment systems)
Studentene skal etter endt emne kunne utvikle og vedlikeholde nettbaserte læringsressurser
Rss feedere
Studentene skal etter endt emne kunne differensiere og organisere læringsprosesser med nettstøtte
Studentene skal etter endt emne kunne begrunne valg av teknologiske og pedagogiske løsninger
Abonner på:
Innlegg (Atom)
